Fridtjof Nansen (10. oktober 1861 – 13. mai 1930) var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han var også en dyktig tegner og grafiker. Oppveksten tilbrakte gutten ofte i Nordmarka. Her var det store skoger å jakte i, og innsjøer til å fiske i. Tiden i villmarka fikk nok betydning for hans interesse og virke innen natur og vitenskap. Nansen brukte også tid på Norefjell, og allerede som 17-åring, var han på rypejakt i området.
6 år senere, i 1884, gikk Nansen alene over fjellene mellom Bergen og Kristiania (Oslo), for å delta i et premieskirenn i Husebybakken (niendeplass). Han tok først toget til Voss, videre til fots eller på ski til Gudvangen, med dampbåt til Lærdal, til fots gjennom Lærdal og over Hemsedalsfjellet, videre ned Hemsedal og Hallingdal til Krøderen. Nansen brukte fem dager fra Voss til Krøderen der han kunne ta tog det siste stykket til Kristiania. Tilbaketuren gikk samme vei med unntak av at han gikk fra Hol over Geitryggen og Hallingskeid til Voss.
Beretningen «Paa ski over Fjeldet» ble trykket i Aftenposten som føljetong.
Sommeren 1889 giftet Nansen seg med sangerinnen Eva Sars, som han hadde møtt på en skitur i Nordmarka året før. I 1890 flyttet de inn i en nybygd dragestilsvilla, Godthaab, ved Svartebukta på Lysaker.
Eva Sars bakgrunn: Eva vokste opp i et kulturelt hjem i Kristiana, og ble etterhvert en kjent mezzosopran. Hun var også en god skiløper, og ble viktig for kvinners gjennombrudd i vintersporten. Eva og Fridtjof fikk fem barn sammen. Blant dem var kunstmaler Irmelin Revold og arkitekt Odd Nansen.
9. desember 1907 døde Eva av lungebetennelse, bare 49 år gammel.
«saa blev vi enige om at gaa op paa Norefjeld; paa toppen naturligvis»
Nyttårskvelden 1890 tilbragte Nansen sammen med sin Eva. Ekteparet Nansen hadde satt seg som mål å nå Norefjells topp, Høgevarde (1.459 m.o.h.), denne siste dagen i året.
Nå i senere tid, er det mange som tar en påsketur inn til Høgevarde. Fra Krødsherad-siden tar man gjerne bil opp til fjellet, og en skiheis videre oppover, til f.eks Ravnås. Så går man på nypreparerte løyper inn til Høgevardehytta, der man får servert vaffel og kakao. Så tar man turen tilbake, og er godt fornøyd etter dagsturen på ca 2-3 mil.
I 1890 var forholdene annerledes. Nansen og kona startet ved 10-tiden om morgenen fra Olberg i Noresund. De hadde datidens skiutstyr og tunge klær, og tok seg oppover i løssnøen. Ved 5-tiden på ettermiddagen nådde de fram til toppen. Dette var 3 år før første turisthytte var bygget på Høgevarde, så de tilbrakte nyttårsaften sittende i snøhaugen. Der oppe inntok de sitt første måltid på 7 timer: en stusselig blanding av mysost og pemmikan. I mørket og kulda fant de snart ut at de måtte komme seg ned igjen. De satte kurs mot Eggedal. Tidvis måtte de ta av seg skiene og skli nedover på rumpa. I mørket mistet de oversikten over hvor de var og måtte stadig finne seg nye omveier. Ved midnatt nådde de endelig klokkergården i Eggedal. Der fikk de hvile seg i tre dager.
Hele beretningen kan leses i: «fram» Ekspeditionen: Nansen I Den Frosne Verden (1897)
Se også avskrift av boka nedenfor.
Ved fjorden skimtes Olberg og Olberg kirke. Her startet Nansen og kona skituren i 1890, men i litt mer ruskevær enn på dette bildet. De to høyeste toppene på fjellet som vises her er; Ravnås i midten, og Augunshaug til venstre. Høgevarde ligger lenger inn på fjellet, ca en mil i gangavstand fra Ravnås. Bildet er tatt nordover. Foto: W. Bøe
Historisk kart over Norefjell
Om Nansen brukte kart på sin tur over Norefjell er vel usikkert. Men jeg har laget en plakat, med gammelt kart fra 1856, og har tegnet inn mine egne «kartusjer» som pynt. Blant annet er det utdrag fra Nansens Norefjelltur nede i venstre hjørne.
Hele Norefjell-historien til Nansen kan du lese i bildet nedenfor.
Utdraget som er med i kartet ovenfor, er forkortet. Men nedenfor kan du lese hele historien til Nansen. Klikk på bildet hvis du vil forstørre det i eget vindu:
