Jeg har leita etter et fint kart fra Norefjell til å ha på veggen, og da helst av litt gammel årgang. Gamle kart er ofte veldig dekorative med kartursjer og tegninger. Flere av statsarkivene har samlinger av gamle kart, blant annet Kartverket og
Nasjonalbiblioteket, og jeg har bladd litt i Kartverkets arkiver.
Imidlertid fant jeg ikke noe passende kart over akkurat Norefjell. Men jeg fant et annet større håndtegnet kart fra 1856, signert karttegneren «Gedde», der Norefjell også var med. Så da ble det til at jeg kopierte ut en del av dette kartet, og lagde meg et Norefjellkart selv. Og så har jeg tegnet «kartusjer» og annet pynt til å dekorere det med. Hvis man er interessert i bortglemte plasser, og gamle stedsnavn fra Norefjell og omegn, så kan kanskje dette trykket være interessant.
Tegningene (kartusjene) har jeg tegnet med gammeldags pennesplitt og tusj. Tegningene er gjort med inspirasjon fra forskjellig grunnlag. Tegningen i toppen er inspirert av kartusjene som ble laget i barokken på 1600-1700 -tallet. Kunst, arkitektur og interiør på den tiden var gjerne dramatisk og detaljert. Jeg har tegnet inn noen snirklede utskjæringer, med en Ravn i midten, for å få inn litt «eventyr-preg.» Ravnefugler har vært viktig mange religioner og kulturer gjennom tiden, ikke minst i norrøn tid. Over Norefjell har nok ravnene svevet i tusenvis av år.
Eventyr-stilen i toppen har jeg videreført med å tegne inn et litt «mystisk» par med en bjørn og ei hulder. Det var nok mye bjørn i dette området før i tiden. Hvis man blar i gamle bygdebøker, kan man lese om jegere som jaktet bjørn under Norefjell. Men bjørn er det lite igjen av på Norefjell i disse dager. En og annen streifbjørn kan kanskje forekomme, men hvis man vil se bjørner i dag, så må man til bjørneparken i Flå. Hulder derimot, er det fortsatt mulig å treffe på, innpå setrene…
Nede i høyre hjørne av kartet har jeg laget en tegning med et par gamle ski. Tegningen er inspirert av gamle ski som er utstilt på Skimuseet i Holmenkollen. Disse grønne dekorerte «Nilsplass-skiene» er fra Krødsherad, og ble brukt på slutten av 1800-tallet.
Nede i venstre hjørne har jeg laget en litt større avsnitt, med tegning av Fridtjof Nansen og hans kone Eva, og deres historie fra en nyttårsaften i 1890, da de gikk over Norefjell. Historien er ganske dramatisk, og jeg har skrevet mer om det i en egen bloggpost.
Kartet er i størrelsen 50 x 70 cm, og er trykket på ubestrøket, tykt papir. Alle 300 trykkene signeres og nummereres etterhvert som de bestilles i nettbutikken.
Nedenfor er flere videoer som viser tegneprosessen på flere av elementene i karet:
